Oppsummering: Kritikerseminaret 2026

Årets Kritikerseminar hadde som tittel «Ad astra/ad undas: Den lidenskapelige kritiker i møte med litteraturens (u)virkelighet.» Målet vårt var å rette søkelyset mot to viktige fenomener i litteraturen: fantasien, reflektert i science fiction (SF) og annen fantastisk litteratur, og den lidenskapelige lesningen som gir drivkraft til skrivende mennesker.

Ad astra betyr «til stjernene», og peker til SF og annen litteratur som bryter med realismen og utforsker alternative virkeligheter. I Norge opplever vi for tida en bølge av verk som tar inn fantastiske elementer, etter en lang periode der virkelighetslitteraturen har dominert. Både her til lands og internasjonalt nyter SF og fantasy enorm popularitet blant lesere. Likevel har denne typen verk hatt nokså skrinne kår i den litterære offentligheten. Hvorfor? Vår tese var at dette skyldes en kombinasjon av faktorer: skepsis mot «sjangerlitteratur» og mangel på faglig funderte lesemåter blant kritikere på den ene siden, lukkede miljøer og en opprørsk holdning mot hovedstrømslitteraturen på den andre. Ett mål med seminaret var å få ulike miljøer i snakk med hverandre og få i gang diskusjonen, i tillegg til å gi kritikere faglig påfyll.

Ad undas – «mot bølgene» peker til en samtid som virker ute av kontroll og der sterke trusler rettes mot kloden, demokratiet og den kritiske tenkningen. Ny teknologi, kunstig intelligens og globale kriser kan ta pusten av oss, og i kulturfeltet – inkludert kritikken – mangler det ikke på undergangsfortellinger. Vi ønsket å gjøre noe annet: Å slå et slag for den entusiastiske og nysgjerrige lesningen, som for mange av oss var starten på en karriere som skrivende og tenkende mennesker. Som sagt i innledningen til seminaret, håpet vi at de besøkende ville bli «inspirert til å utvide sin litterære diett. Ikke bare fortære virkelighetslitterær sommerkotelett og skittenrealistisk bakt potet, men også blekksprut, dragefrukt, tusenårsegg og hasselnøtt-ramen».

Seminaret løp over to dager og bestod av i alt seks arrangementer: tre foredrag, en forfattersamtale og to panelsamtaler. Deltakerne var Gunnhild Øyehaug (forfatter), Tharaniga Rajah (forfatter og kritiker), Rolf Enger (SF-kritiker og underviser ved Skrivekunstakademiet), Signe E. Åsberg (bokpåvirker og utgiver av e-postmagasinet Demoner og makroner), Olaf Haagensen (kritiker i Morgenbladet), Ali Smith (skotsk forfatter), Adam Roberts (britisk professor og kritiker), Inger Merete Hobbelstad (forfatter og kulturkommentator i NRK), Bjørn Vatne (forfatter).

Gunnhild Øyehaug: «At noko er, er det fantastiske?»

I åpningsforedraget snakket Øyehaug om forholdet mellom det fantastiske og det virkelige i ulike bøker hun har lest og skrevet. Hun kritiserte Dag Solstads essay fra 1967, «Det fantastiske/det trivielle – flukt/akseptasjon», der han påstår at den såkalte fantastiske litteraturen «misbruker verden ved ikke å la den komme til syne». Øyehaug mener at det stikk motsatte er tilfelle, noe hun underbygde med lesninger av blant annet Joy Williams, Franz Kafka, Nicolai Gogol og Basho. Øyehaug sa at for henne handler spørsmålet om det fantastiske i litteraturen om å «strekke dimensjonane»: ikke om moral eller strenge sjangerdefinisjoner, men om en måte å se på.

Tharaniga Rajah: «Hvordan skrive science fiction-kritikk?»

Rajah ga ut romanen «Det er lenge til skumring”» (2018), som hun betegner som slipstream. Mens romanen fikk gode anmeldelser, var det få kritikere som plukket opp at den plasserte seg i en SF-tradisjon. Med dette utgangspunktet ga Rajah en kort innføring i sjangertrekk og -tradisjoner, som verdensbygging, megatekst og kjente troper i SF. Hun gikk også gjennom ulike undersjangre og avarter, som solar punk, cli-fi og slipstream, med eksempler fra norsk og internasjonal litteratur. Etter foredraget kom det spørsmål fra blant andre kritikerne Siss Vik og Eirik Vassenden, blant annet om den store utbredelsen av klimadystopier i ungdomslitteratur.

«Sjangerkritikk eller bare kritikk?»

Paneldebatt med Olaf Haagensen, Signe E. Åsberg og Rolf Enger. Ordstyrer: Joanna Rzadkowska.

Panelet ble først utfordret til å komme med en problembeskrivelse: Hvordan omtales sjangerlitteratur i Norge, hva er det som blir oversett eller misforstått, og hvorfor er det slik? Deretter ble det diskutert hva som kan gjøres. Åsberg mente at mange som driver med fantasy og romantasy, ønsker seg god og kvalifisert kritikk. Hun etterlyste både engasjerte kritikere og mer interesse i hva som skjer på sosiale medier. Enger kritiserte manglende SF-kunnskap blant kritikere flest, og mente dette vitner om et snevert litteratursyn: etter hans syn er den realistiske litteraturen en undersjanger av fantastisk litteratur. Haagensen påpekte at krav om flere anmeldelser forutsetter ubegrenset med plass og ressurser, mens realiteten er at litteraturfeltet er “en rykende ruin”. Diskusjonen ble fulgt av flere spørsmål fra salen.

Ali Smith: «Writing in dystopia»

Fredagen startet med en samtale med forfatteren Ali Smith, ledet av Carline Tromp. Smith har blant annet vunnet Orwell-prisen for politisk fiksjon, og har skrevet mye om trusler mot demokrati og frihet. Samtalen dreide seg særlig om hennes nyeste bøker, romanparet «Gliff» og «Glyph», hvor den første er en dystopi satt i en nær framtid, mens den andre utspiller seg i vår tid, med gjenferd som et uvirkelig element. Smith fortalte om sin verdensbygging og inspirasjon fra SF-forfattere som H.G. Wells, George Orwell og Margaret Atwood. Samtalen kom også inn på angrepene mot kunst og kritisk tenkning og hvordan vi som lesende og skrivende mennesker kan forsvare oss. Det kom flere spørsmål fra salen, blant annet om hvorfor litterære dystopier er mer populære enn utopier. Smith mente at dystopier er mer interessante fordi de handler om det menneskelige drama, men påpekte også at sjangrene henger tett sammen. Historier om å bli inkludert eller utestengt fra “det perfekte samfunnet” har røtter tilbake til antikken, sa hun.

Adam Roberts: «Science fiction – Virkeligheten og dens alternativer»

Roberts er professor ved Royal Holloway, University of London og holdt et foredrag om SF-sjangerens mulighetsrom og uttrykk, med utgangspunkt i både litteratur og film. Roberts diskuterte ulike definisjoner og beskrivelser av sjangeren av SF-kritikere som Darko Suvin og Damien Broderick, før han framla sin tese om at SF fungerer metaforisk og billedskapende. Mens SF ofte framstilles som en idélitteratur som handler om å ekstrapolere fra tenkte scenarier, mener Roberts at sjangerens viktigste potensial ligger i det å kunne rykke oss ut av virkeligheten ved å komme med uventede og nyskapende bilder. Han diskuterte også hvordan filmmediet har påvirket SF-tradisjonen og gjort sjangeren mer allment populær. Foredraget ble fulgt av flere spørsmål fra salen.

Hvorfor leser vi? Et forsvar for leselidenskapen.

Panelsamtale med Inger Merete Hobbelstad, Bjørn Vatne, Gunnhild Øyehaug og Carline Tromp. Ordstyrer: Joanna Rzadkowska.

Til å starte med ble panelet bedt om å fortelle om sine formative leseopplevelser, som bød på mange gode historier. Deretter ble det diskusjon om hvordan dagens medievirkelighet påvirker leseopplevelser og hva litteraturfeltet kan gjøre for å spre leseglede. Rzadkowska spurte om et instrumentelt syn på lesning kan virke negativt, noe flere i panelet var enige i. Vatne mente at man kan utnytte kulturen for å optimalisere livet, og at man ikke skal være så redd for å snakke om at litteratur er bra for deg, men mente også at det er for mye «flink» og kjedelig formidling. Hobbelstad motsatte seg ideen om litteratur som noe flinkt eller endog elitistisk, som kan spille inn i en kulturfiendtlig tendens. Både Øyehaug, Vatne og Hobbelstad snakket om verdien av entusiastiske leseopplevelser for å åpne nye horisonter, men at eskapismen har endret karakter: I dag rømmer man ikke fra kjedsomhet, men bøker kan heller bli et avbrudd fra en overstimulerende digital tilværelse, og en vei til konsentrasjon og sakte tenkning. Det ble livlig stemning i panelet og flere spørsmål fra salen.

Seminaret ble arrangert med støtte fra Den norske Forfatterforening, Fritt Ord, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Forfatterforbundet og Kulturrådet.

Joanna Rzadkowska og Carline Tromp