Høringsinnspill til budsjetthøring

Norsk kritikerlag er en interesseorganisasjon for kritikere. Vi har som mål å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser og fremme kritikkens kvalitet og uavhengighet. Per dags dato har laget 432 medlemmer fordelt på tre seksjoner: litteratur, kunst og teater, musikk og dans. Hver av seksjonene har sitt eget arbeidsutvalg.

Da finansminister Jens Stoltenberg la frem forslag til statsbudsjett for 2027, sa han at denne regjeringen skal bygge på det som allerede finnes og vedlikeholde det vi har. Det var som musikk i våre ører. Stoltenbergs ord gjaldt riktignok samferdsel, men en slik ambisjon er minst like relevant på kritikkfeltet.

For syvende år på rad står nemlig Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk uten de friske midlene man ble forespeilet da ordningen ble opprettet i 2019. For andre år på rad finner regjeringen en langt større sum enn det ordningen trenger, til nye prosjekter i samme gate:

Det foreslås å sette av ti millioner til drift av et senter for forsking på det offentlige ordskiftet. I tillegg kommer en videreføring av fjorårets tilskudd på 20 millioner til Tenk, et uavhengig senter som skal øke kildebevisstheten og motstandskraften mot desinformasjon blant unge.

Alt dette er vel og bra, men på kulturfeltet er dette som å sette opp et hus uten grunnmur, i en medievirkelighet der kritikk og kulturstoff i dagspressen er halvert de siste tjue årene. Tidsskriftene har dermed fått et langt større ansvar for å opprettholde en funksjonell og vital kulturoffentlighet. Og det gjør de av alle krefter, men økonomien er sprengt, redaktørene jobber ofte på dugnad og skribentene får for lave honorarer. Tildelingsprosenten i ordningen for tidsskrift og kritikk er høy, men det maskerer problemet. Midlene smøres tynt utover, og hele sektoren er kronisk underfinansiert.

Når kulturbudsjettet legges, virker det som kritikk og kulturstoff faller mellom to stoler: Nye satsninger på kulturlivet glemmer kulturoffentligheten, og nye satsninger på offentligheten glemmer kulturstoffet. Et fritt og bredt kulturfelt er viktig i seg selv, men minst like viktig er det at de ulike uttrykkene møtes av andre ytringer og uttrykk – av meninger, motstand, begeistring, diskusjon og dialog.

Heldigvis ligger en sterk infrastruktur for å styrke ytringsfrihet og motarbeide desinformasjon allerede på plass, i form av en mangslungen flora av store og små tidsskrift på nett og papir. De gjør allerede mye av denne jobben, men for halv maskin.

Sammen med Tekstallmenningen og Norsk tidsskriftforening foreslår Kritikerlaget en økning på kr. 23 mill. til Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk (kap. 320, post 55).

Hilde Halvorsrød, styreleder i Norsk kritikerlag