Nominerte til Årets kritikk 2025/2026

Tre anmeldelser er nominert til årets beste kritiske tekst innenfor feltet teater, musikk eller dans. Vinneren blir kunngjort under Heddadagene på Nationaltheatret 8. juni 2026, og får et reisestipend på 15 000 kroner.

Norsk kritikerlag og Norsk teater- og orkesterforening (NTO) samarbeider i år med Norsk Skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere og Creo om Årets kritikk, en kåring av årets beste anmeldelse av utøvende kunstuttrykk. Prispengene er bekostet av NTO.

Juryen har bestått av:

• Eline Bjerkan (kritiker og juryleder)
• Ilse Ghekiere (kritiker, fjorårets vinner)
• Eivind Gullberg Jensen (dirigent og operasjef for Bergen Nasjonale Opera, oppnevnt av NTO)
• Helga Guren (skuespiller, oppnevnt av Norsk Skuespillerforbund)
• Rina Rosenquist (dansekunstner, oppnevnt av Norske Dansekunstnere)

Juryen uttaler følgende:

I en tid hvor kritikken er under press oppleves det ekstra meningsfylt å løfte frem denne sjangeren og hva den bidrar med i kulturfeltet. Det har vært givende å gå gjennom de i overkant av 30 innsendte tekstene, som representerer et vidt spenn i temperament, form og innhold.

Mens vi fikk inn en god del musikk- og teaterkritikker, var det tynt med dansekritikker i bunken. Dette gjenspeiler nok situasjonen i dagens medielandskap, hvor det publiseres svært lite av denne formen for kritikk.

I vurderingsprosessen har vi i juryen diskutert alt fra det teksthåndverksmessige og skribentens fagkunnskap til kontekstualisering og egenartede skribentstemmer. I løpet av arbeidet har vi også fått skjerpet våre egne blikk og tekstforståelse. Vi har nominert tre tekster fra kritikere som alle viser grundighet i deres omgang med kunsten, samtidig som språket flyter godt med poengterte formuleringer som både kan skjære gjennom og åpne for videre refleksjon. Tekstene fungerer som eksempler på hvordan kritikksjangeren, ved å flette kunsten sammen med kritikerens egen kunnskap og erfaring, til slutt blir stående som selvstendige, kunstneriske verk.

Vinneren vil bli offentliggjort og stipendet vil bli delt ut under Heddadagene mandag 8. juni 2026 kl. 18.15 i baren på Nationaltheatret.

De nominerte til Årets kritikk 2025/2026 er:

«Mange klimaks, men få våte seter»
av Lena Sendstad, Norsk Shakespearetidsskrift, 28. november 2025

Med like store mengder snert og faglig tyngde tar kritiker Lena Sendstad leseren med på en grundig gjennomgang av Nationaltheatrets iscenesettelse av «Sagaen om Isfolket». Sendstad har en nysgjerrig og skarp tilnærming til materialet; hun vier oppmerksomhet til hele produksjonsapparatet bak forestillingen, i tillegg til at hun viser kjennskap til Margit Sandemos fyldige bokserie. På den måten maler hun frem et tydelig bilde av hvordan dette fantastiske universet trer frem på scenen. Dramaturgisk fletter Sendstad seg elegant inn og ut av det å kritisere forestillingen, så vel som teatret som institusjon og dets markedsføring. Teksten har godt driv, frodig språkføring og er ført i pennen av en våken og kritisk skribent – som samtidig lar det skinne gjennom at hun heier på teatrets prosjekt.

«Under press – på sporet av Sjostakovitsj»
av Magnus Andersson, Klassekampen, 30. mai 2025

Magnus Andersson har skrevet en kritikk som blander kvikke anekdoter med solid (musikk)historisk kunnskap. Han får frem hvordan musikken til den russiske komponisten Dmitrij Sjostakovitsj fungerte i symbiose med, og som et kontrapunkt til, Stalin og hans regime. Teksten byr på levende skildringer av Sjostakovitsj’ sømløse bevegelser fra det nesten banale til det komplekse. Med faglig tyngde og lett penn illustrerer Andersson hvordan kunst kan romme mange lag med mening, samtidig som en fortolkning alltid vil avhenge av øyet som ser – eller i dette tilfellet: øret som lytter. Ved å tegne opp paralleller mellom fortidens og dagens undertrykkende regimer får skribenten oss til å reflektere rundt hva som er politisk og ikke, i hvilke sammenhenger og til hvilke tider.

«Utenomjordisk tidsportal»
av Grace Tabea Tenga, Scenekunst, 24. oktober 2025

Med sin velskrevne kritikk av forestillingen «Sukker» på Det Norske Teatret tar Grace Tabea Tenga tak i en viktig problematikk i kunstfeltet og samfunnet for øvrig. Gjennom flere velvalgte referanser løfter hun teksten fra å handle om et enkeltverk til å adressere det strukturelle problemet som oppstår når mennesker blir redusert til tall i en minoritetskvote i stedet for å anerkjennes som fagpersoner. Tenga skriver klokt og dypt om komplekse tema, uten å henfalle til insistering eller forenkling. Med denne teksten tar hun tak i emner som kan vekke berøringsangst hos mange, og markerer seg dermed som en viktig stemme i scenekunstfeltet.