Kritikerprisen for musikk 2025-2026

Tale ved utdelingen av Kritikerprisen for musikk 2025/2026 tirsdag 22. september 2026 på Litteraturhuset i Oslo.

ved Aksel Dalmo Tollåli

Kjære gjester, prisvinnere og nominerte!

Jeg har fått den store æren av å dele ut Kritikerprisen i musikk for sesongen 2025/2026.

De nominerte til årets pris var Benedikte Maurseth, Kronoskvartetten, Kristine Tjøgersen og Evelina Dembacke for Elja, norsk premiere på Riksscenen i Oslo, 18. september 2025 og kunstnerisk lag på Nattfolket, med premiere på Cornerteatret i Bergen, 6. juni 2026. Men prisen går altså til kunstnerisk lag på György Kurtágs opera Fin de partie, fremført på Den Norske Opera og Ballett i Oslo, 20. september 2025.

Som kritiker er det lett å løfte frem musikk og fremførelser som oppleves som viktige. Det er en retorisk felle det er lett å falle i, farget av egne preferanser og tidvis en litt lemfeldig omgang med hva det faktisk betyr å være viktig. Men i akkurat dette tilfellet er det en beskrivelse som står seg.

Györg Kurtág er den siste, gjenlevende etterkrigsmodernisten i vestlig kunstmusikk, født i samme tiår som komponistkollegene Karlheinz Stockhausen, Pierre Boulez og György Ligeti. Musikken hans fremføres ikke veldig ofte her til lands, og i tilfellet Fin de partie er det snakk om et enormt dimensjonert verk. Det er også en opera basert på Samuel Becketts Sluttspill, en dramatiker som har vært helt sentral i hele hans kunstnerskap.

Dels er dette en viktig fremføring på grunn av dette verkets sentralitet i kunstnerskapet til en av den nyere musikkhistoriens mest sentrale komponister. Dels er det kvaliteten på selve fremførelsen.

For Fin de partie er et verk som krever mye av sine utøvere. I Oslo var de fire solistene de samme som uroppførte operaen på La Scala i Milano i 2018: Frode Olsen i rollen som den tyranniske Hamm; Leigh Melrose som tjeneren Clov, som aldri klarer å flykte; og Leonardo Cortellazzi og Hilary Summers som Nagg og Nell, Hamms foreldre som bor i hver sin søppelbøtte etter at de mistet både armer og ben i en tandemsykkelulykke i Ardennene. Dette er utøvere som har levd med denne musikken i lang tid, og som med stort overskudd og iver dykker ned i Beckett og Kurtágs tragikomiske misere – her i Gudrun Glettes nøkterne, men effektive konsertregi. De hvisker like mye som de synger, og får publikum til å spisse ørene og bøye seg frem så ikke et ord går tapt.

Dette er tredje gang Musikkritikerprisen går til en fremføring ledet av dirigent Edward Gardner. For to år siden var det hans avskjedskonsert som sjefdirigent for Bergen Filharmoniske Orkesters, med Mahlers enorme åttende symfoni på programmet. . Både i fjor og i år var det produksjoner på denne siden av fjellene, først Janáčeks Den lille revens eventyr og nå Fin de partie, begge i rollen som sjefdirigent for Operaorkesteret. Gardner er en dirigent som tilsynelatende trekkes mot disse store, krevende verkene, og som gang på gang har vist at han mestrer disse aller største musikalske formatene.

Fin de partie er som nevnt en opera i storformat, skrevet for et stort orkester, men samtidig med sparsommelighet og uhyre presisjon. Operaorkesteret og Gardner klarer på imponerende vis å skape sammenheng i dette på samme tid fragmenterte og fortettede partituret, musikalsk pointillisme tatt til sin aller ytterste konsekvens. Det er som om hver eneste tone er veid på gullvekt og utførlig grunnet over før den kan settes inn i partituret, og som oftest er det bare en håndfull instrumenter som spiller om gangen. I Bjørvika blir den spilt med bemerkelsesverdig klarhet og fremdrift.

Dette er en fremførelse som ettertrykkelig viser musikkens og sangens fortellende kraft, et uhyre krevende og viktig verk som fremføres med overbevisning og dramatisk og musikalsk overskudd.

Det er derfor med stor glede at jeg ber prisvinnerne om å komme frem for å motta Kritikerprisen for musikk for sesongen 2025/2026. Prisen er et trykk av Tom Gundersen. Gratulerer!