Kritikerlaget oppfordrer redaksjoner til å følge minstesatser

Kritikernes arbeidssituasjon er generelt preget av uforutsigbarhet, lappeteppeøkonomi og uorganiserte arbeidsforhold. Majoriteten av aktive kritikere er frilansere eller selvstendig næringsdrivende, og honorarene for kritikk står hos de fleste oppdragsgivere ikke i forhold til arbeidsmengden.

Slik har situasjonen vært i mange år, på tross av Norsk kritikerlags arbeid for å utvikle og formidle foreslåtte minstesatser for honorar, i samarbeid med blant andre NJ Frilans. Det er så vidt Kritikerlaget kjenner til ingen av avisene, og kun enkelte av tidsskriftene, som faktisk følger satsene konsekvent.

Medlemmene får ofte tilbakemelding fra sine oppdragsgivere om at satsene ligger for høyt. Kritikerlaget har derfor laget et regnestykke for å vise at det rett og slett ikke er tilfelle.

Med utgangspunkt i dagens sats på kr 7815 for en standard kritikk har vi først trukket fra alt frilansere, i motsetning til fast ansatte, må dekke inn selv, som pensjon, feriepenger, sykeforsikring, driftskostnader og administrativt arbeid. Deretter har vi laget et estimat over tidsbruken som inkluderer alt arbeidet en kritikk innebærer – det vil si blant annet administrasjon, forberedelser, gå på utstillingen/forestillingen, lese boken, lytte på platen etc., skrive kritikken og samhandle med redaksjonen i etterkant.

Det utgjør anslagsvis et sted mellom 15 og 42 timer, noe som i førstnevnte tilfelle gir en timepris på kr 319 per time. Men med sistnevnte – på ingen måte uvanlige – tidsbruk er vi nede på kun kr 114 per time. Hele beregningen og alle Kritikerlagets minstesatser kan leses her.

Dette er altså før skatt, og selv med den knappeste tidsbruken ligger betalingen et godt stykke under gjennomsnittet til fast ansatte i yrkesgrupper det er naturlig å sammenligne seg med, som for eksempel journalister og akademikere.

Ettersom de reelle honorarene mange steder ligger flere tusenlapper under minstesatsen, er den faktiske timebetalingen til en gjennomsnittlig kritiker langt, langt lavere.

Vi er klar over at mange redaksjoner, spesielt i tidsskriftene, har trange økonomiske kår. Noen tidsskrifter drives på mer eller mindre frivillig basis, og slike tilfeller blir diskusjonen en litt annen. Dessverre ser vi at heller ikke publikasjoner med langt bedre finansiering følger satsene. En underbetaling av bidragsytere er en kortsiktig løsning. Når man tilsynelatende lykkes med å produsere mye og godt stoff for de midlene man har til rådighet, er det fare for at det reelle økonomiske behovet maskeres. Og frilanskritikerne betaler prisen.

Vi sender derfor ut et brev til en lang rekke av landets avis- og tidsskriftredaksjoner, der vi oppfordrer på det sterkeste til å følge våre minstesatser.

Hilde Halvorsrød
styreleder i Norsk kritikerlag
Tlf. 48075579
hilde.hal@gmail.com